Dette er bakgrunnen for satsingen på spillerutvikling

Intility Arena. Foto. Vegard Wivestad Grøtt/Bildbyrån.

– Et utrolig sterkt og viktig signal, sier Hege Jørgensen.

Sist oppdatert: 10. jul 2019 Skrevet av: Toppfotball Kvinner

 

Etter budsjettforhandlinger mellom Norges Fotballforbund (NFF) og Toppfotball Kvinner (TFK) høsten 2018, besluttet Forbundsstyret i styremøte november 2018 å øke satsingen på toppfotball på kvinnesiden med 5,1 millioner kroner i såkalt «udisponert pott». Hensikten med den udisponerte potten var å gi administrasjonen i NFF handlingsrom til å kunne drøfte med interesseforeningen TFK hvordan midlene best kunne benyttes for å legge til rette for sportslig nivåheving i 2019.

Etter grundige og gode diskusjoner mellom de to organisasjonene ble følgende besluttet for 2019:

  •  1,2 millioner kroner til å styrke TFKs satsing på proffdager som ble startet opp i 2018. Klubbene i Toppserien ville dermed i 2019 kunne motta doblet sum, 100 000 kroner fra hver av de respektive organisasjonene, til gjennomføring av minimum en proffdag i uken.
  • 300 000 kroner til toppspillerutvikler til nedrykksklubb for ett påfølgende år.
  • 3,6 millioner kroner til utviklingssjef i tolv toppklubber på kvinnesiden. Satsingen skulle gjøres i fellesskap med TFK, som også skulle bidra økonomisk med 1,8 millioner kroner til prosjektet.

Innstillingen om å benytte 3,6 millioner kroner av «udisponert pott» til støtte for at toppklubbene skulle få på plass utviklingssjef var basert på erkjennelsen av de store ulikhetene i utviklingsmuligheter for gutter og jenter, samt at talent- og spillerutvikling er strategisk viktige satsingsområder for både TFK og NFF.

Les også: Skal bygge 12 kraftsenter for spillerutvikling

På medlemsmøtet i TFK januar 2019 var det stor oppslutning blant klubbene om at også 1. divisjon skulle kunne være med å konkurrere om midler til utviklingssjef. Dette ville medføre større grad av kvalitetssikring av klubbene som ble valgt ut, samt kunne gi en bedre geografisk spredning av utviklingsklubber. Det ble understreket av klubbene at konkurranseelementet i seg selv ville være en positiv utviklingskraft for kvinnefotballen. NFF imøtekom klubbenes ønske om at også 1. divisjon skulle være søknadsberettiget midler til utviklingssjef.

Kriterier og prosjektorganisering

Utkast til kriterier og innstilling av utvalgte klubber ble i første omgang foretatt av en prosjektgruppe bestående av prosjektleder Hege Jørgensen, Alexander Straus (prosjektansvarlig for toppspillerutviklere i Toppserien og U23-landslagstrener, NFF) og Aksel Bergo (seniorrådgiver, NFF). Kriteriene i prosjektet ble utarbeidet av prosjektgruppen etter innspill fra et klubbutvalg som ble sammensatt med den intensjon at den skulle være representativ for klubbene som helhet. Klubbutvalget ga sine innspill til kriterier, men har ikke vært involvert i vurdering eller utvelgelsen av klubber.

Under arbeidet med å vurdere de enkelte klubber har prosjektgruppen dessuten innhentet bistand fra Per-Mathias Høgmo som ekstern fagperson for å sikre et blikk utenfra på de søknadene det var tvil om.

Elitedirektør i NFF Lise Klaveness og daglig leder i Toppfotball Kvinner Hege Jørgensen. Foto: Norges Fotballforbund.

Prosjektgruppen innstilte deretter et utvalg av tolv klubber (med begrunnelse) til prosjektansvarlig Lise Klaveness (direktør for elitefotball i NFF), som sammen med Hege Jørgensen fattet endelig beslutning i tråd med innstillingen. For å unngå inhabilitet har verken NFFs eller TFKs styremedlemmer vært involvert i utvelgelsen av klubber i prosjektet.

Utvelgelsen av utviklingsklubber

Utvelgelsen av de tolv klubbene som skal motta midler i prosjektet har skjedd etter grundige vurderinger og med en systematikk som skal sikre objektivitet. Basert på søknader fra 20 klubber (elleve klubber i Toppserien og ni i 1. divisjon) har prosjekt- og styringsgruppen valgt de tolv klubbene som best oppfylte kriteriene som ble satt i prosjektet. I utvelgelsen ble klubbenes søknader vurdert, og følgende overordnede forhold ble vektlagt i vurderingen:

  • I hvilken grad det kan vises til at klubben de siste fire årene har jobbet godt og strategisk med spillerutvikling av klubbens egne og/eller regionale/lokale talenter.
  • I hvilken grad klubben kan vise til effektive, målbare og forankrede planer for at klubben skal ta nye steg i utviklingsarbeidet neste fireårsperiode.
  • I hvilken grad klubben vurderes som rustet for å kunne drive utviklingsarbeid av høy kvalitet i fireårsperiode.

Det har også vært et mål å sikre en viss geografisk spredning av klubbene som blir tildelt midler. Dette innebærer at i de tilfeller hvor to eller flere klubber har blitt vurdert likt, har geografisk utbredelse blitt tillagt avgjørende vekt.

Prosjektleder og daglig leder i Toppfotball Kvinner, Hege Jørgensen, innrømmer at beslutningen var krevende.

– Det er klart det har vært vanskelig å velge mellom klubbene. Det gjøres fantastisk mye bra og vi skulle selvsagt ønske vi hadde økonomiske rammer til å kunne stimulere enda flere miljøer blant toppklubbene. Men klubbene ville selv at det skulle være konkurranse om midlene og vi mener at dette er en veldig god start. Prosessen har vært svært grundig og det har også gitt en ekstra trygghet å ha så kompetente personer med i prosjektgruppen. Aksel Bergo har mange års erfaring med akademiklassifiseringen på herresiden og er topptrent på dette, understreker Jørgensen.

Hver enkelt av klubbene som ikke fikk tildelt midler har mottatt en omfattende begrunnelse for hvorfor de ikke nådde opp, samt innspill til hva som kan bedres.

Toppklubbene tar ansvar for spillerutvikling

Jørgensen mener det er svært gledelig at budsjettrammen for toppfotballen på kvinnesiden ble vedtatt økt av Forbundsstyret for 2019. Disse midlene kunne blitt benyttet til alternative tiltak, men klubbene valgte å prioritere talentutvikling aller høyest.

– Jeg synes det er et utrolig sterkt og viktig signal at klubbene ville bruke disse midlene til å styrke talentarbeidet, sier Jørgensen.

– At så mange klubber virkelig ønsker å skape like utviklingsmuligheter for jenter og gutter gjennom å investere mye av driften til dette arbeidet viser at toppklubbene tar et utvidet ansvar for jentefotballen. Klubbene våre driver ikke bare med toppfotball, men også i økende grad med spillerutvikling.

Jørgensen roser samarbeidet med NFF.

– Det har vært veldig fruktbart å gjøre dette sammen med NFF. Begge organisasjonene sitter på masse kompetanse og engasjement for kvinnesiden. At vi nå forener ressursene våre i de samme satsingsområdene gjør at vi får mye større effekt enn hvis vi skulle gjort dette alene. Klubbene vil i tillegg nå følges tett opp, og det gjør vi sammen, avslutter Jørgensen.