Klarer vi å henge med på kvinnebølgen?

Ingrid Moe Wold og LSK Kvinner får ikke være med på Champions League-eventyret denne sesongen. Foto: Jon Olav Nesvold / BILDBYRÅN

Sommeren 2019 var en fest for kvinnefotballen, og ute på kontinentet eskalerer festen. Så kan man spørre seg selv om vi i Norge er med, eller om vi står på utsiden og ser på.

Sist oppdatert: 15. aug 2019 Skrevet av: Sindre Vian

 

– Det gjøres aldri nok.

Det svarer LSK Kvinners hovedtrener Hege Riise til toppfotballkvinner.no når hun blir spurt om det gjøres nok for at norsk kvinnefotball skal holde følge med utviklingen vi har vært vitne til på kontinentet den siste tiden.

– Det er en kontinuerlig prosess, dette med utvikling. Vi har ikke hengt med, men det tas grep gjennom endringen i ligasystemet og proffdagene. Det må jobbes om vi ikke skal bli akterutseilt, men det handler til syvende og sist om ressurser, sier Riise. 

Ute av Champions League

Tirsdag kveld spilte LSK sin siste kvalifiseringskamp i Champions League mot PAOK. Selv med landslagsspillerne Cecilie Fiskerstrand, Ina Gausdal, Synne Skinnes Hansen, Elise Thorsnes og Therese Sessy Åsland på benken vant de 1-0 over grekerne etter en straffescoring av Ingrid Moe Wold like etter at timen var passert.

Men, etter tapet mot Anderlecht noen dager tidligere var LSK Kvinner avhengige at belgierne tapte sin siste kamp mot Linfield fra Nord-Irland for å avansere. Anderlecht gjorde jobben og for første gang på fire mesterskap skal ikke de gulkledde fra Lillestrøm være med på leken.

– Vi har visst om kvalifiseringskampene lenge og har planlagt rundt dem. Det har derfor ikke vært noe mer støy, men det har blitt flere kamper, noe vi var forberedt på. Det at vi er ute gir oss mer luft i uka de ukene det er hjemme- og bortekamp. Men så mister vi jo to morsomme kamper.

SJEF PÅ SIDELINJEN: På de fem siste årene har Hege Riise ledet LSK Kvinner til fem seriemesterskap og fire cup-titler. Foto: Jon Olav Nesvold / Bildbyrån.

– Vi vil fokusere på serie og cup, nullstille oss og stå på, det er viktig. Det har vi gjort før, og det vil vi gjøre igjen.

Økosystemet

Treneren for Norges klart beste fotballag de siste årene virker ikke å være veldig skuffet. I så fall skjuler hun det godt. Én som ikke engang prøver på det er Hege Jørgensen, daglig leder i Toppfotball kvinner.

– Det er utrolig trist at vi ikke har med et lag i årets Champions League. Oppturen vi fikk gjennom LSK Kvinners kvartfinale mot Barcelona forrige sesong og VM i Frankrike gjør noe med entusiasmen. Hadde de gått videre, ville LSK kvinner for første gang vært seedet, som også gjør at muligheten for å nå lenger var til stede, sier Jørgensen til toppfotballkvinner.no.

I Europa ser vi også en opptur. Flere store klubber har opprettet et kvinnelag som de satser på og legger prestisje i, og under VM i Frankrike i sommer ble det satt TV-rekorder i blant annet Norge, England og Frankrike.

Engasjementet kommer man seg ikke unna.

HEGE JØRGENSEN: I midten, med Lise Klavenes til høyre. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / Bildbyrån.

– Det er klart at man må se dette i sammenheng med det som skjer i Europa. Anderlecht er en tradisjonsrik klubb på herresiden, og nå gjør de som mange andre toppklubber der ute. De satser på kvinnefotball. Vi ønsker å henge med i denne utviklingen, og da er det utrolig viktig at vi øker satsingen på Toppserien slik at vi får bedre rammebetingelser for klubbene våre.

I sommer har Toppserien sett profiler som Guro Reiten, Ingrid Syrstad Engen, Kristine Leine, Stine Hovland, Amalie Eikeland og Karina Sævik ta steget til engelske, tyske eller italienske klubber, og de vil ikke lenger være å se i den norske ligaen.

– Jeg tenker at det er en anerkjennelse til Toppserien og norsk fotball at verdens største klubber ønsker våre spillere. De går jo ofte rett inn i startoppstillingene og får mye spilletid. Det viser at den norske ligaen er en god utviklingsarena, og at Toppserien nok er bedre enn man tror. All ære til klubbene som klarer å utvikle toppspillere for knapper og glansbilder.

Men utelukkende positivt syns hun ikke det er.

– Det er selvsagt trist at vi mister profiler. Men etter hvert kommer de forhåpentligvis hjem og tar med kunnskap som kommer godt med i utviklingen av den norske toppfotballen. Det er jo slik økosystemet i fotballen fungerer.  Dessuten har vi mange fantastiske profiler igjen i Toppserien. Vi må ikke glemme det, sier Jørgensen og legger til: 

– En vesentlig utfordring er at det ikke er noen utdanningskompensasjon på internasjonale overganger i kvinnefotballen, slik som det er på herresiden. Om en spiller går til en storklubb etter at kontrakten er gått ut vil ikke klubben hun forlater sitte igjen med noen ting. Derfor er det viktig for klubbene å ta grep, skrive kontrakter på mer enn ett år av gangen, og få spillerne til å skjønne at de også er en del av økosystemet. Om de går gratis til toppklubber i Europa, vil ikke Toppserien utvikle seg.

SPRINGBRETT: Toppserien fungerer som en mellomstasjon for noen av våre beste spillere. I løpet av sommeren har Stine Hovland byttet ut Sandviken med AC Milan, og Guro Pettersen LSK Kvinner med Chelsea. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / Bildbyrån.

UEFA er på banen

hjemmesidene til det europeiske fotballforbundet kan man lese om de nye målene de har satt for kvinnefotballen i Europa. De ønsker å doble antall spillere innen 2024, endre oppfatningen av kvinnefotball rundt om i Europa og forbedre spillernes vilkår – for å nevne noe.

– Vi forventer jo at det vil få positive konsekvenser for fotballen. Men det som oppleves fra klubbenes side når UEFA setter i gang kampanjer eller mål, er at man ikke egentlig ser noe til det. Det materialiseres ikke på klubbnivå. Vi er jo også spent på hvordan forbundet har tenkt å operasjonalisere dette. Finnes det midler? Vi vet ikke, men alle forbundene må jo dedikere seg til de strategiske grepene som gjøres av UEFA, sier Jørgensen. 

– Vi opplever heldigvis en økt interesse også for Toppserien. At kommersielle aktører som Norsk Tipping, OBOS, Thon Hotels og Coop har kommet inn på kvinnesiden har betydd enormt mye. Det blir mer profesjonalisert og det igjen gjør noe med mentaliteten til spillerne. Nå ser de på seg selv som toppidrettsutøvere.

Kan Norge etablere seg i Champions League?

Norge har klatret høyt nok på UEFAs ranking til å få et lag direkte til 16-delsfinalen i kommende Champions League-sesong. Men det er vanskelig å tolke Riise og Jørgensen på en annen måte enn at det fortsatt er en vei å gå for å komme dit man ønsker å være.

– I de fleste ligaer er det to-tre-fire topplag. Ser man på lagene under, er det ofte stor nivåforskjell. Nå er det fire lag som er med på gulljakten i Toppserien. Klarer vi å holde den konkurransen hele veien inn, og gjenskape det, vil etter hvert profesjonaliteten øke her hjemme. Spillerne fristes av bedre lønninger i utlandet, men om vi klarer å komme på et lønnsnivå hvor man kan leve av å spille fotball, samt skape en konkurransedyktig liga sammenlignet med de andre store ligaene, vil nok mange bli værende, sier LSK-trener Riise før hun trekker frem det nye ligasystemet som trer i kraft fra førstkommende sesong: 

TILTAK SOM FUNKER: Guro Pettersen og Anja Sønstevold får tilrettelagt jobben som trainee i OBOS, slik at de kan jobbe og spille fotball på øverste nivå i Norge. Foto: Henrik Sørlie.

– Det er nødvendig at slike endringer blir gjort. Vi må få ti konkurransedyktige lag, kvaliteten må opp hos alle og gjennom det kan vi produsere flere gode spillere. Det er viktig at Toppserien blir mer stabilt konkurransedyktig. Toppserien og klubbene må styrkes enda mer, og vi må ha resurser til å matche lagene i de andre ligaene.

Inneværende sesong er en omstillingssesong for de to øverste divisjonene av toppfotballen. Forenklet betyr det at Toppseriens og 1. divisjons tolv lag reduseres til ti. I tillegg vil lagene, etter full serie, spille nye kamper mot de lagene som ligger nærmest poengmessig. Les og hør Lise Klavenes gå gjennom de strukturelle endringene her.

Hjulene er i gang og det skjer mye man kan skrive om med positivt fortegn, men endringene i Europa skjer fort, og som Riise sa innledningsvis:

– Det kan ikke gjøres nok.