Kapteinen med stor K gikk foran i krigen

Sliteseier da kapteinen avgjorde

Sist oppdatert: 15. aug 2019 Skrevet av: Erik Olssondynamitegirls.no

 

Med hennes fjerde mål for sesongen avgjorde kaptein Katrine Winnem Jørgensen til Røas fordel lørdag ettermiddag.

Med 0-1-seier mot Trondheims-Ørn, som før kampen befant seg to poeng bak Røa på tabellen, klatret Røa opp én plass til femteplass.

Hærfører og potet

Du har kapteiner som skriker, dirigerer og kommanderer. Og så har du kapteiner som går foran i krigen, viser vei og trøkker til når det virkelig trengs. På lørdag var det både anledning og behov for sistnevnte.

I siste kategori finner vi Røas kaptein, som ble valgt som ny Røa-kaptein i etterkant av Kristine Leines overgang til engelsk fotball. Og hun er like stø på stopperplass som sentralt på midtbanen.

I Winnem Jørgensen har Røa en verdifull hærfører og potet, mener trener Geir Nordby.

– Katrine sto tydelig frem og ledet laget til en trepoenger med matchvinnende scoring og stor innsats, sier Nordby, som også hyller den generelle laginnsatsen, og særlig keeper Linn-Mari Nilsen, etter kampen.

– Det var mange som var gode i dag. Linni (Linn-Mari Nilsen) var en matchvinner der bak som sammen med resten av laget bidro sterkt til at vi vant krigen i Trondheim.

Tøff bortekamp da Røa brøt Ørns seiersrekke

På Lade, i en real slitekamp mot fysisk tøffe og robuste verter, la Røas hærfører ingenting i mellom. Verken i duellspillet eller i duellen som sikret den viktige 0-1-scoringen litt ut i andre omgang.

For det ble nettopp like tøft og vanskelig i vinden i Trøndelag. Der Røa kom fra et 2-6-tap i høståpningen mot Vålerenga, sto Ørn med fire strake seiere, og kom rett fra en imponerende snuoperasjon mot Kolbotn på bortebane. At det skulle bli en overkommelig kamp, med tre poeng med hjem som garanti, var det ingen som trodde på forhånd.

Foran 215 mennesker på Koteng Arena blåste det småkatter og annet da Røa viste seg frem på et helt annet vis enn forrige helg. Høyt i banen, aggressiv på første- og andreballer, kollektiv styrke, overganger via kantene. Røa tilbake på sitt vante. Dynamite Girls reiste seg samlet etter en skuffende åpning på høstsesongen og kjempet for hverandre i jakten på en tidlig scoring.

Men scoringen kom ikke før etter hvilen til tross for at Røa hadde flere anledninger til å gå opp til 0-1, særlig ved tidligere Ørn-spiller, Anya De Courcy, og Justine Vanhaevermaet. Førsteomgangen ebbet derimot ut i 0-0 etter en vedvarende Røa-dominans, dog uten de store sjansene, og hvor hjemmelaget kun kom til gjennom et fåtalls dødballer.

Fortjent scoring ved kapteinen

Og scoringen den kom. Til slutt. Den måtte nesten det. Det var nærmest vedtatt og opplest at denne kampen hadde en scoring i seg.

Andreomgangen starter akkurat der de første 45 sluttet; med en god Røa-periode. Flere halvsjanser, etterfulgt av gode dødballer, sørget for at Røa etablerte seg dypt inne på Ørns halvdel. Scoringen den kom, ja, du gjettet riktig, på dødball. Og den kom på den mest Winnem Jørgensenske måten som finnes. Ved duellspill og kriging. En sliteseier trenger en slitescoring tross alt. Og den smakte, for laget på banen, for trenerapparatet på benken, og for oss i ‘studio’ i Oslo.

Scoringen sørget samtidig for en påfølgende interessant og underholdende kamp, der det på ingen som helst måte var noe som var avgjort. Det bar dommerens notater preg av også, der hele seks gule kort ble luftet på kort tid.

I samme periode Ørn kommer stadig mer med i kampen. Med det gikk kampen inn i en nervøs og nervepirrende periode sett med Røa-øyne.

Da er det en gang godt man står med hærfører – og potet – Winnem Jørgensen. Sammen med en strålende Nilsen i buret, som gjør flere kvalifiserte ‘tv-redninger’ og på rutinert vis får uret til å tikke enda litt raskere i Røas fordel, la Røas kaptein listen for den innsats, tæl og vilje Dynamite Girls viste da Ørn presset som mest mot slutten.

Nettopp denne laginnsatsen sørget for at tre uhyre viktige poeng ble med hjem til Røa. Da Røa-jentene klatret opp flytrappen på Værnes, klatret de samtidig opp til en femteplass på tabellen.

For drømmen om medalje lever fortsatt. Yes, Eggen, it’s hope in hanging snore.