– Jeg husker at jeg tidlig scoret mer enn alle de andre

Foto: Sindre Vian.

Ukens profil har konkurranseinstinkt med stor «K», noe som har fått henne langt i en tidlig alder.

Sist oppdatert: 14. nov 2019 Skrevet av: Sindre Vian

 

Det er ikke mange som kan juble for ligagull etter kun ti seriekampene for klubben sin. Ukens profil kunne imidlertid gjøre det da hennes lagvenninne Emilie Woldvik banket inn 2-2-scoringen rett før slutt mot Kolbotn i Toppseriens runde 20.

Hun ble hentet til LSK Kvinner fra Arna-Bjørnar midt i sesongen, og har bidratt til at tittelen til slutt kunne feires blant kanarifansen.

Ukens profil er Emilie Nautnes

– Overgangen fra Arna-Bjørnar til LSK Kvinner har vært bra. Vi har jo vunnet seriegullet og er i finalen i cupen. Det er en ganske annerledes kultur her, det er nok litt mer vinnerkultur og fokus på resultat enn hva jeg var vant til. Men det er veldig spennende å spille for det beste laget i Norge.

Mange mente at hun kom inn som en erstatter for tidligere LSK Kvinner-talisman Guro Reiten, som etter å ha scoret tolv mål på ti kamper denne sesongen, dro til Chelsea.

– Vi er jo egentlig ganske ulike, så jeg tenkte ikke at jeg var en erstatter for henne, selv om det sto det overalt. Som sagt føler jeg at vi er ulike spillere. Hun er mer en tier, der jeg er en spiss som gjerne søker bakrom.

EMILIE NAUTNES: Her i sin nye lekegrind – LSK-hallen. Foto: Sindre Vian.

Tross alle skriveriene har hun ikke kjent på et større press enn vanlig.

– Jeg har prøvd å ikke tenke så mye på det. Så det har egentlig ikke preget meg.

Hun endte opp i LSK Kvinner, men det var flere klubber som var ute etter signaturen og tempoet hennes. Blant annet klubber fra det store utland.

– Det sto mellom utlandet og den beste klubben i Norge, og det var vanskelig å vite hva som var det riktige å gjøre. Jeg har reflektert en del over det i høst.

– Men jeg valgte LSK Kvinner fordi det er en klubb som er flink til å utvikle spillere. De har utviklet mange gode spillere tidligere, og jeg følte at det var riktig for meg da jeg tok det valget, sier hun, men legger til at livet som utenlandsproff er en del av den langsiktige agendaen.

– Jeg har jo lyst til å spille i de største ligaene og for de beste klubbene på internasjonalt nivå. Spille Champions League.

– Var det litt bittert at du ikke kunne registreres til Champions League-troppen i LSK Kvinner?

– Det var litt bittert, ja. Jeg hadde sett for meg å spille i Champions League. Men neste sesong er jeg klar til å slå fra meg i turneringen.

Hennes første mål for klubben kom i hennes tredje kamp, en cupkamp mot Kolbotn. Da scoret hun like gjerne to.

Nautnes’ nye trener, Hege Riise, forteller at det var på grunn av farten og hennes egenskaper i en-mot-en-situasjoner som gjorde at de gikk for henne.

HEGE RIISE: Foto: Jon Olav Nesvold / Bildbyrån.

Tre kjappe om Emilie Nautnes:

– Hva er den beste kampen du har spilt?

– Kan jeg svare en hel kvalikrunde? Det var en med J19 hvor alt satt. Må nok svare det.

– Hva er din beste egenskap på banen?

– Tempo.

– Hva er ditt største øyeblikk på en fotballbane?

– Det må være bronsen med Arna-Bjørnar i fjor.


Temperament og scoringsevne

– Jeg begynte på fotball da jeg var seks år. Søsknene mine spilte, så jeg ville også gjøre det. Jeg spilte på flere forskjellige lag, også litt meg guttene, og jeg husker tidlig at jeg scoret en del flere mål enn de andre.

Med eldre søsken kommer konkurranseinstinktet med på kjøpet, og noen har det litt mer enn andre.

– Er du en dårlig taper?

Nesten før spørsmålet er ferdigstilt smeller det et «ja» fra Nautnes etterfulgt av latter. På spørsmål om hun kan huske en kamp som gjorde henne ekstra sint, ble en jenter 19-finale i cupen 2017 trukket raskt opp.

– Jeg spilte cup-finale for Arna-Bjørnar og vi tapte 2-1 mot gamleklubben Fortuna. Da var jeg rimelig forbanna. Vi hadde flest sjanser, men de klarte å score på det lille de fikk.

Heldigvis er ikke 20-åringen langsint, og forteller at det var verre før.

– Da jeg var yngre var det helt forferdelig. Jeg kunne bli utrolig sint. Pappa var trener og han måtte ofte be meg roe meg ned. Jeg var rett og slett et skikkelig konkurransemenneske, sier hun og ler lett når hun mimrer tilbake til tiden hvor konkurranseinstinktet tok overhånd.

RIKTIG STI: Konkurranseinstinktet drev henne fremover i karrieren, og i dag spiller hun for Norges beste fotballag. Foto: Sindre Vian.

Tre kjappe om kampforberedelser: 

– Hva vil du helst spise før kamp?

– Havregrøt.

– Hvilken øvelse vil du helst gjennomføre på oppvarming før kamp?

– Skudd.

– Liker du best å spille tidlig eller sent på dagen?

– Midt på dagen. Da for jeg forberedt meg, men slipper å vente på kampstart.


Nautnes er bare 20 år gammel og har allerede fem sesonger, og nesten 150 kamper med seniorfotball bak seg. Hun har spilt for landslaget og var i VM-troppen som dro til Frankrike i sommer.

Hun har for lengst rukket å etablere seg som en toppspiller i Toppserien, og i oppveksten så hun opp til en ikke alt for ukjent profil.

– Jeg så opp til Ada Hegerberg da jeg var yngre, hun var et stort forbilde. Hun kommer jo fra nærområdet. Jeg så også opp til Caroline Graham Hansen.

Inspirasjonen kom fra ett sted, mens støtten kom fra litt nærmere.

– Pappa var jo trener, men jeg har også hatt mange økter med ham alene. Han har pushet meg mye i riktig retning, og hjulpet meg med å stå på. Han har vært veldig viktig, og er det fortsatt.

Nautnes legger til at hun fremdeles har økter med faren når hun er hjemme på ferie.

At hun var tidlig i gang med seniorkarrieren er ingen overraskelse, særlig når man hører henne fortelle om hvordan hun bøttet inn mål som ung spiller.

Hun trekker frem en gang hun og lagvenninnen hadde en konkurranse om å score flest mål i løpet av en kamp. Hun mistet etter hvert tellingen, men mener å huske at hun endte på rundt 15 scoringer.

MOT GAMLEKLUBBEN: Bare fire kamper inn i LSK Kvinner-karrieren møtte hun sine gamle lagvenninner ansikt til ansikt i en kamp Nautnes og hennes nye klubb vant 3-1. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / Bildbyrån.

Tre kjappe om medspillere og motspillere:

– Hvem er den beste du har spilt med?

– Vilde Bøe Risa, hun har veldig god forståelse for spillet og er en god leder.

– Hvem er den beste du har spilt mot?

– Maren Mjelde. Hun er så smart.

– Hvem er den tøffeste duellspilleren i Toppserien?

– Therese Sessy Åsland på mitt eget lag. Hun er så hard i dueller.


Les flere «Ukens profil»-intervjuer her: