Akkurat det trøkket vi ønsker

 Colletts Corner: Kamp nummer en mot Kopparbergs startet med et brakk.
Publisert:
4. februar 2019

Vi har som nevnt to kamper mot Kopparbergs i løpet av fire dager. Kamp nummer en startet med et brak. Allerede etter tre minutter tok svenskene ledelsen. De brøt på høyrekant, kjørte mot dødlinja, slo flatt inn foran mål – der midtbanespilleren på gjennomløp kunne plassere ballen hardt i lengste hjørne. Sånn, da våknet vi i alle fall alle sammen.

Dette måtte jo være pay-back time. 2,5 minutter senere utlignet vi. Sessy brøt og førte kjapt fremover. Oppspillet gikk til Meryll sentralt i mellomrommet. Meryll sendte ballen videre til Synne på vei i gjennom. Synne var iskald og plasserte ballen mellom bena på keeper, og i mål.

Første omgang gikk ganske raskt, på alle måter. Plutselig var det balanse i regnskapet, begge lag løp mye og forflyttet seg kjapt. Det var en del bra fotball innimellom, og spillet bølget ganske bra frem og tilbake. Vi hadde våre sjanser. Synne var alene igjennom og skjøt utenfor lengste, Meryll fikk fyrt av et skudd over fra 10 meter og Sessy rev seg fri langt nede i boksen til venstre, og klinte skuddet utenfor lengste.

Andre omgang var annerledes. Vi byttet mye folk, både fordi vi måtte, men også for å slippe til de som trengte spilletid. Fotball er som kjent et relasjonelt spill. (Bare spør Eggen). Alt handler om å bygge opp relasjonene mellom de enkelte spillerne på banen til enhver tid. Vi har en håndfull nye som skal inn i både spillestil, og bli kjent med alle relasjonene rundt seg. Det samme går for den gamle birds-gjengen. Nå er det nye ferdigheter, personligheter og spilleforståelser rundt dem på alle kanter. Vi teller ikke poeng nå og ikke deles det ut noen medaljer. Nå skal vi bare øve og øve – og lære hverandre å kjenne.

Da tar det litt tid. Og vi har nettopp det, litt tid.

I 2017 var vi rett og slett grusomt dårlige hele vinteren igjennom frem til vi moste til med 6-1 mot Klepp i hallen i første seriekamp. I 2018 lugget og lugget det gjennom sesongforberedelsene, tempoet var for dårlig, samspillet satt ikke – og så hadde vi første seriekamp. Borte mot Vålerenga. Vi vant 5-0. Alt satt.

I 2019 er tempoet på alt vi gjør høyere enn noensinne. Det er trøkk i gruppa. Det er en gjeng med vinnerskaller som med hver fiber i kroppen ønsker å gjøre det bra, sammen. Vi ser mer og mer bilder av det som kommer til å løsne. Glimt av relasjoner, forsøk som er på vei – drypp som vi bare gleder oss til å se utfallet av.

Vi har litt tid. Det går bra.

– Colletts Corner – skrevet av Anna Collett


LSK Kvinner – Kopparsberg/Gøteborg, kamp 1

Kampfakta: 1-3 (1-1). T.: 50. LSK Kvinner: Ida Norstrøm – Emilie Woldvik, Anja Sønstevold, Sarah Suphellen, Thale Listerud (Isabel Bachor i 45 min) – Heidi Ellingsen, Ingrid Syrstad Engen – Synne Skinnes Hansen (Mia Athen i 18 min), Meryll Abrahamsen (Emilie Haavi i 51 min), Sessy Åsland (Elise Thorsnes i 16 min) – Emilia Ruud (Guro Reiten i 29 min).